GAMMELNORSK SPÆLSAU
OM SAUERASEN
Den gammelnorske spælasuen er bærer av de eldste genene i Europa, og blandt de mest opprinnelige av våre saueraser med aner tilbake til vikingtiden. Sauetypen var antageligvis enerådende i Norge frem til 1600 tallet hvor det ble importert saueraser fra Storbritannia. Det er en godlynt og intelligent rase med et utpreget morsinstinkt. Den har også godt utviklet flokkinstinkt, nedarvet gjennom generasjoner, og forsvarer seg suverent mot rovdyr sammenlignet med andre saueraser.
Liten og lettbeint tar den seg raskt og ubesværet frem, også i bratt og ulendt terreng. Den kan ha mange farger og tegninger, og være med eller uten horn.
Ulla er av høy kvalitet, og spesielt kjent for sine to lag, kortfibret bunnull og den lange blanke dekkulla, som gir den særegne glansen i sauepelsen. Garnproduktene fra denne sauerasen har helt spesielle egenskaper.
For 25 år siden var rasen nærmest utryddet og ble ansett for å være truet. Heldigvis har bestanden tatt seg opp igjen, men den er fortsatt sårbar og går under betegnelsen bevaringsverdig.
Rasen er viktig, ikke bare i kraft av sin kulturhistoriske verdi, men også som en viktig pleier av kulturlandskapet. Som beitedyr er den nemlig svært nyttig, da den mer enn gjerne beiter på kvist, løv, og bark og dermed i større grad enn mange andre raser bidrar til å holde kulturlandskapene i hevd.
Kjøttet fra denne sauen er en delikatesse. I tillegg til å smake svært godt, kan du spise det med god samvittighet, i det du vet at dyr som beiter ute hele året er langt sunnere for deg enn dyr som i stor grad spiser kraftfor. Det er også en økologisk bæredyktig fremstilling av mat.
